bit

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bit m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. et (lite) stykke av noe.
    han tok seg en sjokoladebit
  2. en avtagbar metalldel med mønster av Unbrako, Torx eller lignende, til å feste ytterst på en elektrisk skrutrekker eller en drill; brukes til å skru inn skruer eller muttere.


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bit biten bitar bitane (Nynorsk)
en bit biten biter bitene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Synonym[rediger]

bete, jafs, matbit, munnfull

Etymologi[rediger]

Avledet av verbet bite

Substantiv 2[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: bit og Wikipedia på nynorsk: bit – leksikonoppføringer

bit m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (matematikk, edb) et binært siffer, generelt representert ved 1 eller 0.
  2. (edb) den minste lagringsenhet i en datamaskin, representert ved et binært siffer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regeltrett og ugregelrett (ubestemt flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en bit biten biter bitene (Bokmål/Riksmål)
ein bit biten bitar bitane (Nynorsk)
bit (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Begrep laget av John Tukey i 1946 som en forkortelse for binary digit, «binært siffer», trolig påvirket av ordets betydning som “lite stykke”.[1][2] Først sett på trykk i 1948 av Claude Shannon. Se også byte og nybble/nibble.

Verb[rediger]

bit

  1. Imperativ av bite.