bit

Norsk

Substantiv

bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et (lite) stykke av noe.

   han tok seg en sjokoladebit

2. en avtagbar metalldel med mønster av sekskantnøkkel, Torx eller lignende, til å feste ytterst på en elektrisk skrutrekker eller en drill; brukes til å skru inn skruer eller muttere.

Etymologi

Avledet av verbet bite

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bit	biten	bitar	bitane	(nynorsk)
en bit	biten	biter	bitene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

bete, jafs, matbit, munnfull

Oversettelser

liten del av noe

dansk: bid da(da) m engelsk: bite en(en) fransk: morceau fr(fr)

portugisisk: bocado pt(pt) m spansk: pieza es(es), spansk: bocado es(es) tysk: Bissen de(de) m (mat); Stück de(de), Stückchen de(de) n

Substantiv 2

Wikipedia på bokmål: bit og Wikipedia på nynorsk: bit – leksikonoppføringer

bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk, edb) et binært siffer, generelt representert ved 1 eller 0.
2. (edb) den minste lagringsenhet i en datamaskin, representert ved et binært siffer.

Etymologi

Begrep laget av John Tukey i 1946 som en forkortelse for binary digit, «binært siffer», trolig påvirket av ordets betydning som «lite stykke».[1][2] Først sett på trykk i 1948 av Claude Shannon. Se også byte og nybble/nibble.

Grammatikk

Bøyning (regeltrett og ugregelrett (ubestemt flertall))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bit	biten	biter	bitene	(bokmål/riksmål)
ein bit	biten	bitar	bitane	(nynorsk)
		bit		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

binært siffer

dansk: bit da(da) c engelsk: bit en(en) c finsk: bitti fi(fi) fransk: bit fr(fr) m gresk: δυφίο el(el) (dyfío) n hebraisk: ביט he(he) m

islandsk: biti is(is), tvíundatölustafur is(is) japansk: ビット ja(ja) (bitto) nederlandsk: bit nl(nl) m russisk: бит ru(ru) m tysk: Bit de(de) n

minste lagringsenhet

dansk: bit da(da) c engelsk: bit en(en) c finsk: bitti fi(fi) gresk: δυφίο el(el) (dyfío) n islandsk: biti is(is), tvíundatölustafur is(is) japansk: ビット ja(ja) (bitto) mandarin: 位 cmn(cmn) (wèi), 比特 cmn(cmn) (bǐtè), 位元 cmn(cmn) (wèiyuán)

nederlandsk: bit nl(nl) m portugisisk: bit pt(pt) m swahili: charaza sw(sw) svensk: bit sv(sv) c tysk: Bit de(de) n

Verb

bit

1. Imperativ av bite.

Krimtatarisk

Substantiv

bit

1. lus

Turkmensk

Substantiv

bit

1. lus

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	bit	bitler
genitiv	bitiň	bitleriň
dativ	bite	bitlere
akkusativ	biti	bitleri
lokativ	bitde	bitlerde
ablativ	bitden	bitlerden

Beslektede termer

bitli

Usbekisk

Substantiv

bit

1. lus

Etymologi

Fra urtyrkisk *bɨt

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	bit	bitlar
genitiv	bitning	bitlarning
dativ	bitga	bitlarga
akkusativ	bitni	bitlarni
lokativ	bitda	bitlarda
ablativ	bitdan	bitlardan

Uttale

IPA: [bit]

Beslektede termer

bitlamoq, bitliqi