cup

Norsk

Substantiv

cup m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Sportskonkurranse bestående av en rekke organiserte kamper.

Etymologi

Lånt fra engelsk cup; se også kopp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein cup	cupen	cupar	cupane	(nynorsk)
en cup	cupen	cuper	cupene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• serie

Oversettelser

sportskonkurranse

engelsk: cup en(en) svensk: cup sv(sv) c

tysk: Cup de(de) m

Engelsk

Cups (1)

Substantiv

cup (flertall: cups)

1. kopp (drikkebeger, målebeger)
2. (sport) cup
3. (sport) pokal

Avledede termer

• teacup
• cup of tea

Verb

cup (tredje person entall presens cups, presens partisipp cuping, preteritum og perfektum partisipp cuped)

1. Forme hendene som en kopp, legge hendene sammen slik at man kan holde noe i de.
2. Legge hånda/hendene rundt noe.

Svensk

Substantiv

cup c

1. (sport) cup