døgenikt

Norsk

Substantiv

døgenikt m (bokmål), c (riksmål)

1. udugelig person

Etymologi

Fra nedertysk dögenicht. Sammensatt av dögen («duge») og nicht («ingenting», «ikke»).

Synonymer

drog, gagnløyse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en døgenikt	døgenikten	døgenikter	døgeniktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som ikke duger til noe

dansk: døgenigt da(da) c engelsk: good-for-nothing en(en), ne'er-do-well en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: bon à rien fr(fr) m, bonne à rien fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: zero à esquerda pt(pt) m og f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: tarambana es(es) mf svensk: odugling sv(sv) tysk: Tunichtgut de(de) m

Referanser

• «døgenikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «døgenikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).