Hopp til innhold

dikotomi

Fra Wiktionary
Se også: klassifikasjon

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

dikotomi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. todeling
  2. (matematikk) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
  3. (botanikk) gaffelforgrening

Eksempler

[rediger]
  • mann og kvinne
  • sann og usann
  • like og ulike naturlige tall (partall og oddetall)

Etymologi

[rediger]

Fra gammelgresk διχοτομία. Prefikset διχο (dicho-) er avledet fra δίχα (dicha, «todelt») og suffikset τομία (-tomia) er avledet fra τέμνω (temnein, «å skjære»).

Avledede termer

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dikotomi dikotomien dikotomiar dikotomiane (nynorsk)
en dikotomi dikotomien dikotomier dikotomiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]