dikotomi

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: klassifikasjon

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dikotomi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. todeling
  2. (matematikk) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
  3. (botanikk) gaffelforgrening

Eksempler[rediger]

  • mann og kvinne
  • sann og usann
  • like og ulike naturlige tall (partall og oddetall)

Etymologi[rediger]

Fra gammelgresk διχοτομία. Prefikset διχο (dicho-) er avledet fra δίχα (dicha, «todelt») og suffikset τομία (-tomia) er avledet fra τέμνω (temnein, «å skjære»).

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dikotomi dikotomien dikotomiar dikotomiane (nynorsk)
en dikotomi dikotomien dikotomier dikotomiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]