dikotomi
- Se også: klassifikasjon
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]dikotomi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- todeling
- (matematikk) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
- (botanikk) gaffelforgrening
Eksempler
[rediger]- mann og kvinne
- sann og usann
- like og ulike naturlige tall (partall og oddetall)
Etymologi
[rediger]Fra gammelgresk διχοτομία. Prefikset διχο (dicho-) er avledet fra δίχα (dicha, «todelt») og suffikset τομία (-tomia) er avledet fra τέμνω (temnein, «å skjære»).
Avledede termer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dikotomi | dikotomien | dikotomiar | dikotomiane | (nynorsk) |
| en dikotomi | dikotomien | dikotomier | dikotomiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]todeling