distrikt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
distrikt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- administrativt område
- Sør-Afrika er inndelt i 9 provinser, som igjen er inndelt i tilsammen 52 distrikter.
- uformelt definert landområde, område rundt noe
- Slekta mi kommer fra dette distriktet.
- landlige områder; motsatt av tettbebyggelse eller byområder
- Bedriften flyttet hundrevis av arbeidsplasser fra Oslo til distriktene.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| distrikt | distriktet | distrikter | distriktene | (bokmål/riksmål) |
| distrikt | distriktet | distrikt | distrikta | (bokmål/riksmål) |
| eit distrikt | distriktet | distrikt | distrikta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
landlige områder
- distriktshelsetjeneste
- distriktshøgskole / distriktshøyskole
- distriktskommando
- distriktskonferanse
- distriktsleder
- distriktslege
- distriktsorganisasjon
- distriktspolitiker
- distriktspolitikk
- distriktsprofil
- distriktsradio
- distriktsrepresentant
- distriktssekretær
- distriktssending
- distriktssentral
- distriktssjef
- distriktstannlege
- distriktsutbygging
- distriktsveterinær