drøvel

Norsk

Substantiv

drøvel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) utvekst som henger ned i svelget fra bakre kant av den bløte ganen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein drøvel	drøvelen	drøvlar	drøvlane	(nynorsk)
drøvel	drøvelen	drøvler	drøvlene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

utvekst i svelget

dansk: drøvel da(da) c engelsk: uvula en(en) finsk: kitakieleke fi(fi)

fransk: luette fr(fr) f svensk: gomspena sv(sv) c tysk: Gaumenzäpfchen de(de) n, Staphyle de(de) f, Uvula de(de) f