drektighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
drektighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være drektig.
- (tellelig) Resultatet av å være drektig.
- (sjøfart, utellelig) Et fartøys lasteevne / registrerte tonnasje.
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
- drektigheit (nynorsk)
Relaterte termer[rediger]
(sjøfart) tonnasje
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) drektighet | drektigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
drektighet | drektigheta | drektigheter | drektighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) drektighet | drektigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en drektighet | drektigheten | drektigheter | drektighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
svangerskap hos dyr
|
lasteevne
|