drikke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

drikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å ta til seg væske
    Han drikker hele dagen.
  2. spesielt om alkohol, ta til seg alkoholholdig væske
    Jeg var ute og drakk i helga.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt drekka

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å drikke drikker drakk har drukket drikk drikkende drikkes (bokmål/riksmål)
å drikke drikk drakk har drukke drikk, drikke drikkande drikkast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

die, helle innpå, pimpe, nippe

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 1[rediger]

drikke n (bokmål), f og n (nynorsk), n (riksmål)

  1. væske som kan drikkes
    Nok drikke er viktig - ikke minst når det er varmt.
    Saft er drikke laget av bær.

Etymologi[rediger]

Av norrønt drykkja, beslekta med verbet drikke.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et drikke drikket - - (bokmål/riksmål)
eit drikke drikket drikke drikka (nynorsk)
ei drikke drikka drikker drikkene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

drikke f (nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei drikke drikka drikker drikkene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.


Dansk[rediger]

Verb[rediger]

drikke

  1. drikke