drikking
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
drikking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å drikke, ta til seg væske
- det å drikke alkoholholdig væske
- Han bestemte seg for å kutte ned på drikkinga de neste månedene.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) drikking | drikkinga | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| (en) drikking | drikkingen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||