drosje

Norsk

Substantiv

drosje m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Transportmiddel hvor sjåføren kjører en eller flere personer, vanligvis i en personbil eller minibuss, mot betaling.

Etymologi

Fra russisk дрожки (dróžki, «lett vogn») via tysk Droschke («heste- eller motorkjøretøy for persontransport»).

Grammatikk

Bøyning (ja)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein drosje	drosjen	drosjar	drosjane	(nynorsk)
drosje	drosjen	drosjer	drosjene	(bokmål/riksmål)
ei drosje	drosja	drosjer	drosjene	(bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• taxi, drosjebil

Oversettelser

transportmiddel

dansk: taxa da(da) c, taxi da(da) c, hyrevogn da(da); droske da(da) c engelsk: taxi en(en), taxicab en(en), cab en(en), share taxi en(en) fransk: taxi fr(fr) m gresk: ταξί el(el) (taxí) n italiensk: tassì it(it) m

portugisisk: táxi pt(pt) m rumensk: taxi ro(ro) m spansk: taxi es(es) m svensk: taxi sv(sv) c tysk: Taxi de(de) n, Taxe de(de) f, Droschke de(de) f