Hopp til innhold

dukke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dukke m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. leketøy som fremstiller en ekte person, oftest i mindre størrelse
    De lekte med dukker hele formiddagen.
  2. etterligning av person for andre formål, f.eks. for å vise frem klær
  3. søt og ordentlig pike
  4. person som handler etter andres vilje, følger andres påbud

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dukke dukka dukker dukkene (bokmål)
dukke dukken dukker dukkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

dukke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøye seg ned, bevege seg under noe

dukke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bade fort, ta en dukkert

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å dukke, dukka dukkar dukka har dukka dukk, dukke, dukka dukkande dukkast (nynorsk)


å dukke dukker dukka har dukka dukk dukkende dukkes (bokmål)


å dukke dukker dukket har dukket dukk dukkende dukkes (bokmål/riksmål)