dun

Norsk

Substantiv

dun n

1. myk underfjær fra fugler
2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst

Grammatikk

Bøyning (substantiv blandingsform)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dun	dunet	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
dun	dunet	dun	duna	(bokmål)
dun	dunen	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
dun	duna	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
ei dun	duna	duner	dunene	(nynorsk)
eit dun	dunet	dun	duna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

2. fjon

Oversettelser

underfjær

dansk: dun da(da) n engelsk: down en(en)

tysk: Daune de(de) f, Flaum de(de) m (mengdebegrep, f.eks. alt dunet på en fugl) svensk: dun sv(sv) n

mykt hår; fjon

tysk: Flaum de(de) m

Nederlandsk

Adjektiv

dun, dunne (komparaitv dunner, dunnere; superlativ dunst, dunste)

1. tynn