dun

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dun n

  1. myk underfjær fra fugler
  2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv blandingsform)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et dun dunet dun dunene (Bokmål/Riksmål)
et dun dunet dun duna (Bokmål)
en dun dunen dun dunene (Bokmål/Riksmål)
ei dun duna dun dunene (Bokmål)
ei dun duna duner dunene (Nynorsk)
eit dun dunet dun duna (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonym[rediger]

2. fjon

Oversettelser[rediger]

Nederlandsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

dun, dunne (komparaitv dunner, dunnere; superlativ dunst, dunste)

  1. tynn