dun

Norsk

Substantiv

dun n

1. myk underfjær fra fugler
2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst

Synonymer

2. fjon

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (substantiv blandingsform)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dun	dunet	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
dun	dunet	dun	duna	(bokmål)
dun	dunen	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
dun	duna	dun	dunene	(bokmål/riksmål)
ei dun	duna	duner	dunene	(nynorsk)
eit dun	dunet	dun	duna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

underfjær

dansk: dun da(da) n engelsk: down en(en) finsk: untuva fi(fi)

tysk: Daune de(de) f, Flaum de(de) m (mengdebegrep, f.eks. alt dunet på en fugl) svensk: dun sv(sv) n

mykt hår; fjon

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: untuva fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Flaum de(de) m

Referanser

• «dun» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «dun» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Nederlandsk

Adjektiv

dun, dunne (komparaitv dunner, dunnere; superlativ dunst, dunste)

1. tynn