dusin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dusin n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Mengde på 12.
    Jeg skal ha et dusin egg.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dusin dusinet dusin dusinene (bokmål/riksmål)
dusin dusinet dusin dusina (bokmål)
eit dusin dusinet dusin dusina (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]