dusj
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dusj m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet
- Jeg tok en dusj i varmen.
- innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover
- Vi monterte ny dusj på badet.
- rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler
- Reporteren intervjua fotballspillerne inne i dusjen.
Etymologi[rediger]
Fra latin ducere («lede») via italiensk doccia («vannrør») via fransk douche.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dusj | dusjen | dusjar | dusjane | (nynorsk) |
| en dusj | dusjen | dusjer | dusjene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Verb[rediger]
dusj (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av dusje