dusj

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Astronaut i dusjen

dusj m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet
    Jeg tok en dusj i varmen.
  2. innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover
    Vi monterte ny dusj på badet.
  3. rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler
    Reporteren intervjua fotballspillerne inne i dusjen.

Etymologi[rediger]

Fra latin ducere («lede») via italiensk doccia («vannrør») via fransk douche.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dusj dusjen dusjar dusjane (Nynorsk)
en dusj dusjen dusjer dusjene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

dusj (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av dusje.