dusk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dusk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ansamling av tråder brukt for å dekorere
- Seletøyet på kongens vogn er dekorert med små, røde dusker.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dusk | dusken | duskar | duskane | (nynorsk) |
| en dusk | dusken | dusker | duskene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Hyponymer[rediger]
Oversetteler[rediger]
Substantiv 2[rediger]
dusk n (bokmål/riksmål)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit dusk | dusket | dusk | duska | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dusk (flertall: dusks)