yr

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

yr (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. lett oppspilt

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
yr yr yrt yre yre (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
yr yrere yrest (bokmål/riksmål)
yr yrare yrast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

vill, euforisk, kåt, oppskrudd

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

yr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (vær) svært lett regn, fuktighet i lufta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) yr yret Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Forkortelse[rediger]

yr

  1. Forkortelse for year.
  2. Forkortelse for your.


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

yr

  1. yr