egenvekt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

egenvekt m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (fysikk) Massetettheten eller densitet; hvor mye et stoff veier pr. volumenhet.
  2. Det noe, gjerne noe til å oppbevare eller måle noe i, veier i seg selv, uten at noe er lagt til eller uten noe belastning.
    Kofferten hadde en egenvekt på 4,2 kg.
  3. Hvor mye et kjøretøy veier, definert som tom bil med sjåfør på 75 kg

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en egenvekt egenvekten egenvekter egenvektene (bokmål)
egenvekt egenvekta egenvekter egenvektene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]