eksem

Norsk

Substantiv

eksem m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)

1. (medisin) Sykdom som gir utslett, ikke smittsom.

Uttale

IPA: [ekse:´m]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein eksem	eksemen	eksemar	eksemane	(nynorsk)
en eksem	eksemen	eksemer	eksemene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eksem	eksemet	eksemer	eksemene	(bokmål/riksmål)
eksem	eksemet	eksem	eksema	(bokmål/riksmål)
eit eksem	eksemet	eksem	eksema	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: eksem da(da)/c engelsk: eczema en(en) fransk: exéma fr(fr) m

svensk: eksem sv(sv) n tysk: Ekzem de(de) n

Referanser

• «eksem» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «eksem» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

eksem c eller n

1. (medisin) eksem

Referanser

• eksem i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

Svensk

Substantiv

eksem n

1. (medisin) eksem

Referanser

• eksem i Svenska Akademiens ordbok