eksem

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

eksem m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. (medisin) Sykdom som gir utslett, ikke smittsom.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein eksem eksemen eksemar eksemane (nynorsk)
en eksem eksemen eksemer eksemene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eksem eksemet eksemer eksemene (bokmål/riksmål)
eksem eksemet eksem eksema (bokmål/riksmål)
eit eksem eksemet eksem eksema (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

eksem c eller n

  1. (medisin) eksem



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

eksem n

  1. (medisin) eksem