eksponent

Norsk

Substantiv

eksponent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk) det tall grunntallet i en potens er opphøyd i; tallet y i potensen x^y, hvilket angir en multiplikasjon av grunntallet x et y antall ganger, f.ex.:
   2⁴ = (1 x) 2 x 2 x 2 x 2 = 16;
   3³ = (1 x) 3 x 3 x 3 = 27
   5² = (1 x) 5 x 5 = 25
2. person som representerer og fremmer et fenomen

   Trommeslageren var en tidlig eksponent for jazz i Norge.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Beslektede termer

• eksponere

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein eksponent	eksponenten	eksponentar	eksponentane	(nynorsk)
en eksponent	eksponenten	eksponenter	eksponentene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tallet grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)

engelsk: exponent en(en)

svensk: exponent sv(sv) tysk: Exponent de(de) m, Hochzahl de(de) f

person som representerer og fremmer et fenomen

engelsk: exponent en(en)

svensk: exponent sv(sv) tysk: Exponent de(de) m

Referanser

• «eksponent» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «eksponent» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).