eksponent

Norsk

Substantiv

eksponent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk) tallet som grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen x^α)

   En eksponent angir antall ganger et tall skal multipliseres med seg selv.

2. person som representerer og fremmer et fenomen

   Trommeslageren var en tidlig eksponent for jazz i Norge.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Beslektede termer

• eksponere

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein eksponent	eksponenten	eksponentar	eksponentane	(nynorsk)
en eksponent	eksponenten	eksponenter	eksponentene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tallet grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)

engelsk: exponent en(en)

svensk: exponent sv(sv) tysk: Exponent de(de) m, Hochzahl de(de) f

person som representerer og fremmer et fenomen

engelsk: exponent en(en)

svensk: exponent sv(sv) tysk: Exponent de(de) m

Referanser

• «eksponent» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «eksponent» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).