eksponent
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
eksponent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (matematikk) tallet som grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)
- En eksponent angir antall ganger et tall skal multipliseres med seg selv.
- person som representerer og fremmer et fenomen
- Trommeslageren var en tidlig eksponent for jazz i Norge.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein eksponent | eksponenten | eksponentar | eksponentane | (nynorsk) |
| en eksponent | eksponenten | eksponenter | eksponentene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
tallet grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)