ener

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ener m (bokmål), c (riksmål)

  1. tilfelle av tallet én
  2. person som er flinkere enn andre, den som er best i noe

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ener eneren enere enerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

geni