ener
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ener m (bokmål), c (riksmål)
- tilfelle av tallet én
- person som er flinkere enn andre, den som er best i noe
Andre former
[rediger]- einar (nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ener | eneren | enere | enerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||