enevelde

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enevelde n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. styreform der én person har nesten all makt

Synonymer[rediger]

absolutisme

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
enevelde eneveldet enevelder eneveldene (bokmål/riksmål)
enevelde eneveldet enevelder enevelda (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]