ettergivenhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ettergivenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Svakhet overfor press, unnfallenhet
  2. Egenskapen å være føyelig, ettergiven
  3. (utellelig) Resultatet av å være ettergiven.

Etymologi[rediger]

Fra ettergiven + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ettergivenhet ettergivenheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
ettergivenhet ettergivenheta ettergivenheter ettergivenhetene (bokmål/riksmål)
(en) ettergivenhet ettergivenheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en ettergivenhet ettergivenheten ettergivenheter ettergivenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]