etterkommer

Norsk

Substantiv

etterkommer m (bokmål), c (riksmål)

1. yngre slektning som tilhører et senere slektsledd enn en selv, spesielt om noen født etter ens egen død
2. etterfølger
3. (i flert.) fremtidens mennesker

Etymologi

Sammensatt av etter + kommer.

Synonymer

(yngre slektning) ætling
(etterfølger) ettertreder

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
etterkommer	etterkommeren	etterkommere	etterkommerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person i rett nedstigende slektslinje

dansk: efterkommer da(da) c engelsk: descendant en(en) finsk: jälkeläinen fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ättling sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

etterfølger

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: successor en(en) finsk: seuraaja fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: efterträdare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «etterkommer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «etterkommer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).