etterkommer

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

etterkommer m (bokmål), c (riksmål)

  1. yngre slektning som tilhører et senere slektsledd enn en selv, spesielt om noen født etter ens egen død
  2. etterfølger
  3. (i flert.) fremtidens mennesker
    Se også: Google etterkommer (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av etter + kommer.

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

(yngre slektning) ætling
(etterfølger) ettertreder

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
etterkommer etterkommeren etterkommere etterkommerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]