evidens

Norsk

Substantiv

evidens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å være evident
2. (vitenskapelig) belegg som tjener til å enten støtte eller gå imot en teori eller hypotese

Merknad til betydning (2): I dagligtalen brukes vanligvis begrepet bevis i denne betydningen. I vitenskapelig språkbruk skilles det imidlertid mellom disse, der evidens betegner konklusjoner ut fra observerte data (se empiri) og bevis er noe man utleder rent matematisk eller ved hjelp av formallogikk.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein evidens	evidensen	evidensar	evidensane	(nynorsk)
en evidens	evidensen	evidenser	evidensene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

betydning 2

engelsk: evidence en(en)

Referanser

• «evidens» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «evidens» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).