føyke

Norsk

Substantiv

føyke m og f (bokmål), n (nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) noe som fyker; vanligvis om snø som blir blåst rundt på grunn av sterk vind.

Andre former

• fyk (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

Beslektet med fyke.

Uttale

IPA: [føi`kə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer

• få fyken
• gå føyken

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) føyk	føyka	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
(en) føyk	føyken	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
(eit) føyk	føyket	Telles ikke		(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

føyke

dansk: fygning da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fyka sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «føyke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «føyke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.