faktum

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

faktum n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. faktiske saksforhold, ubestridelig informasjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et faktum faktumet fakta faktaene (Bokmål/Riksmål)
eit faktum faktumet fakta faktaa (Nynorsk)
eit faktum faktumet faktum faktuma (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

faktum c

  1. faktum


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

faktum c

  1. faktum