fallitt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fallitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. konkurs
    Bedriften har gått fallitt.

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fallitt fallitten fallittar fallittane (nynorsk)
en fallitt fallitten fallitter fallittene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv[rediger]

fallitt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som er konkurs
    Firmaet er fallitt.

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fallitt fallitt fallitt fallitte fallitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

fra fransk faillite

Beslektede termer[rediger]

  1. fallere

Oversettelser[rediger]