Hopp til innhold

fallitt

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

fallitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. konkurs
    Bedriften har gått fallitt.

Etymologi

[rediger]
Fra fransk faillite, fra italiensk fallito, fra fallire («feile», «gå konkurs»)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Avledede termer

[rediger]

fallitterklæring

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fallitt fallitten fallittar fallittane (nynorsk)
en fallitt fallitten fallitter fallittene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

fallitt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som er konkurs
    Firmaet er fallitt.

Etymologi

[rediger]
Fra fransk faillite, fra italiensk fallito, fra fallire («feile», «gå konkurs»)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer

[rediger]
  1. fallere

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fallitt fallitt fallitt fallitte fallitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]