fant

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En omstreifer.
  2. En fatig person.
  3. (foreldet) En tater.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fant fanten fantar fantane (nynorsk)
en fant fanten fanter fantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fant (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finne