feil

Norsk

Substantiv

feil m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. mistak, tabbe
2. mangel

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn (uten ubestemt flertall) bokmål/riksmål/nynorsk, eller regelrett nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein feil	feilen	feilar	feilane	(nynorsk)
ein feil	feilen	feil	feila	(nynorsk)
en feil	feilen	feil	feila	(bokmål)
en feil	feilen	feil	feilene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• feile

Avledede termer

• feilaktig

Oversettelser

mistak

engelsk: mistake en(en), error en(en) fransk: faute fr(fr) f

spansk: error es(es) m svensk: fel sv(sv) tysk: Fehler de(de) m

Verb

feil (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av feile