mangel

Fra Wiktionary
Se også: Mangel

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det at man har for lite av noe
  2. feil, skavank, defekt; juridisk sett: ikke i overenskommelse med gitte spesifikasjoner

Etymologi[rediger]

Fra tysk Mangel

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mangel mangelen manglar manglane (nynorsk)
mangel mangelen mangler manglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]