mangel

Se også: Mangel

Norsk

Substantiv

mangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det at man har for lite av noe
2. feil, skavank, defekt; juridisk sett: ikke i overenskommelse med gitte spesifikasjoner

Etymologi

Fra tysk Mangel

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mangel	mangelen	manglar	manglane	(nynorsk)
mangel	mangelen	mangler	manglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (for lite av noe) knapphet, manko
  

Beslektede termer

• mangle

Oversettelser

det å ha for lite av noe

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: lack en(en), shortage en(en), scarcity en(en) finsk: puute fi(fi), pula fi(fi) fransk: manque fr(fr) m nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: недостаток ru(ru) spansk: carencia es(es) f svensk: brist sv(sv) tysk: Mangel de(de) m

feil, skavank

dansk: mangel da(da) c, utilstrækkelighed da(da) c interlingua: defecto ia(ia)

spansk: defecto es(es) m deficiency en(en), shortcoming en(en), flaw en(en)

Referanser

• «mangel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «mangel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.