mangel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Mangel

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det at man har for lite av noe
  2. feil, skavank, defekt; juridisk sett: ikke i overenskommelse med gitte spesifikasjoner

Etymologi[rediger]

Fra tysk Mangel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mangel mangelen manglar manglane (nynorsk)
mangel mangelen mangler manglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]