mangel
Hopp til navigering
Hopp til søk
- Se også: Mangel
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
mangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det at man har for lite av noe
- feil, skavank, defekt; juridisk sett: ikke i overenskommelse med gitte spesifikasjoner
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein mangel | mangelen | manglar | manglane | (nynorsk) |
mangel | mangelen | mangler | manglene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å ha for lite av noe
|
feil, skavank
|
Referanser[rediger]
- «mangel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «mangel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.