skavank

Norsk

Substantiv

skavank m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. mindre feil, utilstrekkelighet eller mangel ved en ting eller et forhold
2. fysisk eller psykisk svakhet eller funksjonsnedsettelse

Synonymer

(utilstrekkelighet) lyte
(funksjonsnedsettelse) utfordring

Etymologi

Fra nedertysk schrawank («hån», «spott», «skramme»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein skavank	skavanken	skavankar	skavankane	(nynorsk)
en skavank	skavanken	skavanker	skavankene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

utilstrekkelighet

dansk: skavank da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

utfordring

dansk: skavank da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «skavank» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skavank» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).