ferdighet

Norsk

Substantiv

ferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. tillært evne til å gjøre noe praktisk eller intellektuelt

Etymologi

Sammensatt av ferdig + -het.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en ferdighet	ferdigheten	ferdigheter	ferdighetene	(bokmål/riksmål)
ferdighet	ferdigheta	ferdigheter	ferdighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

tillært dyktighet

dansk: færdighed da(da) c engelsk: skill en(en) finsk: valmius fi(fi), taito fi(fi) fransk: compétence fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: färdighet sv(sv) c tysk: Fertigkeit de(de) f

Referanser

• «ferdighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ferdighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).