ferdighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tillært evne til å gjøre noe praktisk eller intellektuelt
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en ferdighet | ferdigheten | ferdigheter | ferdighetene | (bokmål/riksmål) |
ferdighet | ferdigheta | ferdigheter | ferdighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
tillært dyktighet
Referanser[rediger]
- «ferdighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ferdighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).