fest

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fest m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. organisert samling for å ha det gøy, at man samles for å more seg sammen
    Kommer du på festen etterpå?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fest festen festar festane (Nynorsk)
en fest festen fester festene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fest

  1. bøyningsform av feste

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

fest c

  1. fest