finner

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

finner m (bokmål), c (riksmål)

  1. En person som finner eller oppdager noe.
    Se også: Google finner (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
finner finneren finnere finnerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

finner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finne

Verb[rediger]

finner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av finne