fis

Norsk

Substantiv

fis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. utslipp av tarmgasser fra anus

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fis	fisen	fisar	fisane	(nynorsk)
en fis	fisen	fiser	fisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• fjert
• fis

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: fart en(en)

svensk: fis sv(sv), fis sv(sv) tysk: Furz de(de)

---

Fransk

Uttale

• IPA: /fi/
• SAMPA: /fi/

Homonymer

• fi
• fie, fient → se fier
• phi
• fit, fît → se faire

Verb

fis

1. bøyningsform av faire