Hopp til innhold

fart

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

fart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
    Var det noe fart på festen i går, da?
    Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
    Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Avledede termer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fart farta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
ei fart farta farter fartene (bokmål/nynorsk)
(en) fart farten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en fart farten farter fartene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

fart (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av farte (bokmål/riksmål/nynorsk)
  2. bøyningsform av fare (bokmål/riksmål)

Referanser

[rediger]



Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

fart (flertall: farts)

  1. promp, fis, fjert

Verb

[rediger]

fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)

  1. Å prompe, fise, fjerte