fart

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
    Var det noe fart på festen i går, da?
    Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
    Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fart farta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
ei fart farta farter fartene (bokmål/nynorsk)
(en) fart farten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en fart farten farter fartene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fart (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av farte (bokmål/riksmål/nynorsk)
  2. bøyningsform av fare (bokmål/riksmål)



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fart (flertall: farts)

  1. promp, fis, fjert

Verb[rediger]

fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)

  1. Å prompe, fise, fjerte