fare

Norsk

Substantiv

fare m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Noe som er farlig.

   Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fare	faren	farar	farane	(Nynorsk)
en fare	faren	farer	farene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• risiko

Beslektede termer

• farlig / farleg

Oversettelser

Noe som er farlig

engelsk: danger en(en) esperanto: danĝero‎ eo(eo) fransk: danger fr(fr)

litauisk: pavojus lt(lt) russisk: опасность ru(ru), spansk: peligro es(es) m tysk: Gefahr de(de) n

Verb

fare (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. reise, dra

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å fare	farer	for	har fart	far	farende	(Bokmål/Riksmål)
å fare	fer	fór	har fare	far	farande	(Nynorsk)
å fara						(Nynorsk kløyvd infinitiv)

---

Italiensk

Verb

fare (transitivt)

1. å gjøre
2. å lage
3. å agere, handle
4. å få noen til å bli noe

Uttale

• IPA: [ˈfaː.re], /ˈfare/
• Audio

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.

Relaterte termer

• faccenda
• facile
• facsimile
• fai da te
• farcela
• fare bancarotta
• fare fuori
• farsela
• farsene
• farsi

Anagrammer

• rafe