fare

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fare m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Noe som er farlig.
    Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fare faren farar farane (Nynorsk)
en fare faren farer farene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fare (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. reise, dra

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å [[fare/fara]] [[fer [ ferer ]]] [[fór]] har [[fare/fari]] [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] (Nynorsk)


å [[fare]] [[farer]] [[for]] har [[fart]] [[{{{5}}}]] [[{{{6}}}]] (Bokmål/Riksmål)




Italiensk[rediger]

Verb[rediger]

fare (transitivt)

  1. å gjøre
  2. å lage
  3. å agere, handle
  4. å noen til å bli noe


Uttale[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Mal:it-konj-ere

Anagrammer[rediger]