far

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Far

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

far m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (familie) mann som har barn
    Jeg må spørre far min om lov.
  2. opphavsmann til noe
    Gregor Mendel regnes som genetikkens far.
    Den som fisen først blir var, det er fisens rette far
  3. forfader

Andre former[rediger]

fader

Uttale[rediger]

IPA: [faːr]; pl.: IPA: [ˈfe:drə] (Bokmål/Riksmål), IPA: [ˈfe:drar] (Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein far faren fedrar fedrane (Nynorsk)
en far faren fedre fedrene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Se også[rediger]

Substantiv[rediger]

far n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sted hvor mange ferdes, tråkk, dyretråkk
  2. løp, lei

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et far faret far farene (Bokmål/Riksmål)
et far faret far fara (Bokmål)
eit far faret far fara (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

far (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av fare.



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

far c

  1. (familie) far

Etymologi[rediger]

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).

Synonymer[rediger]



Engelsk[rediger]

Adverb[rediger]

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

  1. langt; langt borte
  2. mye mer
  3. avgjort

Adjektiv[rediger]

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

  1. fjern; langt borte
  2. vanskelig



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

far c

  1. (familie) far, kortform av fader

Uttale[rediger]