mor

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. kvinne som styrer husholdning
  3. opphav
    Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!

Andre former[rediger]

(eldre) moder

Etymologi[rediger]

Fra norrønt móðir

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (uregelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei mor mora mødrer mødrene (Bokmål/Nynorsk)
en mor moren mødre mødrene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (foreldet) maurer, neger
  2. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

Etymologi[rediger]

Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mor moren morar morane (Nynorsk)
en mor moren morer morene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]