mor

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. opphav
    Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!

Andre former[rediger]

(eldre) moder

Etymologi[rediger]

Fra norrønt móðir

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mor mora mødrer mødrene (bokmål/nynorsk)
mor moren mødre mødrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet) maurer, neger
  2. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

Etymologi[rediger]

Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mor moren morar morane (nynorsk)
en mor moren morer morene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]