slange

Norsk

Substantiv

Slange (1)

Hageslange (3)

slange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes

1. (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
2. lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet

Etymologi

Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein slange	slangen	slangar	slangane	(nynorsk)
slange	slangen	slanger	slangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• orm

Se også

• Slangen (stjernebilde)

Oversettelser

Reptiler, uten ben, som åler seg frem på buken; Serpentes

dansk: slange da(da) c engelsk: snake en(en) esperanto: serpento eo(eo) finsk: käärme fi(fi)

fransk: serpent fr(fr) m interlingua: serpente ia(ia) tysk: Schlange de(de) f svensk: orm sv(sv)

Lang hylse som brukes til å transportere vann

dansk: slange da(da) c engelsk: hose en(en)

fransk: tuyau fr(fr) m tysk: Schlauch de(de) m

Verb

slange seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.