slange

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Slange (1)

slange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
  1. (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
  2. lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet

Etymologi[rediger]

Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein slange slangen slangar slangane (nynorsk)
slange slangen slanger slangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

slange seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.