hose
- Se også: Hose
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hose m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (klesplagg) kort eller lang strømpe
- (klesplagg) strømpeliknende benklær i bruk i Europa før og under middelalderen)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hose | hosa | hoser | hosene | (bokmål/nynorsk) |
| hose | hosen | hoser | hosene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
- passe som fot i hose
- gjøre sine hoser grønne; gå på frierferd
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
hose (tredje person entall presens hoses, presens partisipp hosing, preteritum og perfektum partisipp hosed)
Substantiv[rediger]
hose (flertall: hoses)
- slange, som i «brannslange», «hageslange»