opphav

Norsk

Substantiv

opphav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. utgangspunkt, opprinnelse, hvor noe starter
2. (spøkef.) mor eller far

Etymologi

Fra norrønt upphaf, av hefja upp («begynne»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
opphav	opphavet	opphav	opphavene	(bokmål/riksmål)
opphav	opphavet	opphav	opphava	(bokmål)
eit opphav	opphavet	opphav	opphava	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

opprinnelse

engelsk: origin en(en), source en(en), beginning en(en) fransk: origine fr(fr) f, source fr(fr) f

svensk: upphov sv(sv) n tysk: Ursprung de(de) m