fløyt
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
fløyt
- Preteritumsformen av flyte
Substantiv 1[rediger]
- det å fløyta noko; tømmerfløyting
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fløyt | fløyten | fløytar | fløytane | (nynorsk) |
| en fløyt | fløyten | fløyter | fløytene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2[rediger]
- høy skarp låt; ljoden av ei fløyte
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| fløyt | fløytet | fløyt | fløytene | (bokmål/riksmål) |
| fløyt | fløytet | fløyt | fløyta | (bokmål) |
| eit fløyt | fløytet | fløyt | fløyta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||