flette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flette

  1. Noe som er flettet (spesielt hår)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt flétta.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei flette fletta fletter flettene (bokmål/nynorsk)
flette fletten fletter flettene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

flette (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tvinne, slynge sammen tråder i et visst mønster; lage ei flette
    Kan du flette håret mitt?
  2. sammenføye, bruke informasjon fra to eller flere steder for å skape ett produkt
    Prøv å flette inn dette i oppgaven din.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å flette, fletta flettar flette har flettt flett, flette, fletta flettande flettast (nynorsk)
å flette fletter flette har flett flett, flette flettande flettast (nynorsk)
å flette, fletta flettar fletta har fletta flett, flette, fletta flettande flettast (nynorsk)


å flette fletter fletta har fletta flett flettende flettes (bokmål)


å flette fletter flettet har flettet flett flettende flettes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

flette f (nynorsk)

  1. flenge, rift