fluks
Norsk[rediger]
Adverb[rediger]
fluks (nynorsk)
Andre former[rediger]
- flust (bokmål/riksmål)
Substantiv[rediger]
fluks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra latin fluere («flyte»).[1]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fluks | fluksen | fluksar | fluksane | (nynorsk) |
| en fluks | fluksen | flukser | fluksene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- ↑ «fluks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.