fluks
Norsk
[rediger]Adverb
[rediger]fluks (nynorsk)
Andre former
[rediger]- flust (bokmål/riksmål)
Substantiv
[rediger]
fluks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]Fra latin fluere («flyte»).[1]
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fluks | fluksen | fluksar | fluksane | (nynorsk) |
| en fluks | fluksen | flukser | fluksene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- ↑ «fluks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.