flate

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. flat mark
  2. flatt felt, flatt område
    Hele leiligheten er på én flate.
  3. ytterste eller øverste delen av noe
  4. (geometri, topologi) et todimensjonalt mangfold; et todimensjonalt, geometrisk objekt, kan beskrive overflaten til tredimensjonale objekter
  5. areal, område med todimensjonal utstrekning
    Øya har en flate på 450 m2.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein flate flaten flatar flatane (nynorsk)
flate flaten flater flatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

ytterste eller øvrste del av noe
geometri/topologi
areal

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

flate (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å gjøre flat

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å flate, flata flatar flata har flata flat, flate, flata flatande flatast (nynorsk)


å flate flater flata har flata flat flatende flates (bokmål)


å flate flater flatet har flatet flat flatende flates (bokmål/riksmål)

Avledede termer[rediger]


Adjektiv[rediger]

flate

  1. bøyningsform av flat

Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

flate

  1. bøyningsform av flat