Hopp til innhold

overflate

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

overflate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en flate som går hele veien utenfor eller utenpå noe
    Vi malte alle overflater hvite.
  2. området nært eller selve avgrensningen mellom væske og luft, øverste sjikt av for eksempel havet
  3. (overført) enkelte deler av en langt mer komplisert sak
  4. (matematikk) et legeme som (ofte) omgir et tredimensjonalt legeme; et submanifold av et tredimensjonalt euklidsk rom

Etymologi[rediger]

Fra tysk Oberfläche, fra latin superficies.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei overflate overflata overflater overflatene (bokmål/nynorsk)
overflate overflaten overflater overflatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]