overflate

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

overflate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en flate som går hele veien utenfor eller utenpå noe
    Vi malte alle overflater hvite.
  2. området nært eller selve avgrensningen mellom væske og luft, øverste sjikt av for eksempel havet
  3. (overført) enkelte deler av en langt mer komplisert sak
  4. (matematikk) et legeme som (ofte) omgir et tredimensjonalt legeme; et submanifold av et tredimensjonalt euklidsk rom

Etymologi[rediger]

Fra tysk Oberfläche, fra latin superficies.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei overflate overflata overflater overflatene (bokmål/nynorsk)
overflate overflaten overflater overflatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]