flå
- Se også: Flå
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]flå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- smal hylle i en fjellside
- Geitene stod oppe på ei flå.
Etymologi
[rediger]
Synonymer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett/uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| flå | flåa | flåer | flåene | (bokmål/riksmål) |
| ei flå | flåa | flær | flærne | (bokmål/nynorsk) |
| en flå | flåen | flåer | flåene | (bokmål/riksmål) |
| en flå | flåen | flær | flærne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]fjellhylle
|
Verb
[rediger]flå (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) Dra av hud eller skinn fra et dyr.
- Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd.
- (transitivt) Ta vesentlig høyere betalt for en vare enn den er verdt.
- Bussjåføren flår deg hvis du må kjøpe enkeltbillett.
- (intransitivt) Kjøre bil eller motorsykkel i alt for stor fart.
- -Det må bli slutt på at folk flår i 110 oppover riksveien her.
Etymologi
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å flå | flår | flådde | har flådd | flå | flående | flås | (bokmål/riksmål) |
| å flå | flår | flådde | har flått | flå | flåande | flåast | (nynorsk) |
| har flådd | (nynorsk) | ||||||
Oversettelser
[rediger]fjerne skinn
ta ågerpris
Svensk
[rediger]Verb
[rediger]flå
- (transitivt) flå (dra av hud eller skinn av et dyr)
Etymologi
[rediger]Fra gammelsvensk fla, flaa.