forfatning

Norsk

Substantiv

forfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. tilstand, grad av forfall eller vedlikehold

   Jernbanen er i elendig forfatning.

2. det formelle styresettet i et land, grunnlova

   Landets forfatning var arvelig og monarkisk.

Synonymer

• grunnlov, konstitusjon (2)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forfatning	forfatningen	forfatninger	forfatningene	(bokmål/riksmål)
forfatning	forfatninga	forfatninger	forfatningene	(bokmål/riksmål)
ei forfatning	forfatninga	forfatningar	forfatningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• tilstand

Oversettelser

tilstand

dansk: tilstand da(da), forfatning da(da) engelsk: state en(en)

tysk: Verfassung de(de) f, Zustand de(de) m

grunnlov

dansk: forfatning da(da), grundlov da(da) engelsk: constitution en(en)

svensk: författning sv(sv) c, grundlag sv(sv) c tysk: Verfassung de(de) f, Grundgesetz de(de) n