forfatning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. tilstand, grad av forfall eller vedlikehold
    Jernbanen er i elendig forfatning.
  2. det formelle styresettet i et land, grunnlova
    Landets forfatning var arvelig og monarkisk.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forfatning forfatningen forfatninger forfatningene (bokmål/riksmål)
forfatning forfatninga forfatninger forfatningene (bokmål/riksmål)
ei forfatning forfatninga forfatningar forfatningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]