forkjørsvei
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forkjørsvei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (trafikk) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt
- På en forkjørsvei er det ikke høyreregelen.
Synonymer[rediger]
- hovedvei (offisielt i Sverige og Danmark)
- vei med forkjørsrett (offisielt i Finland)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveiar | forkjørsveiane | (nynorsk) |
| en forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveier | forkjørsveiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «forkjørsvei» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «forkjørsvei» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.